Hei

Jeg har alltid basert min egen selvverd på andres oppfatning av meg selv.

Om det kom til familiens mening om en sak. Hvor ofte venner ba meg med i sosiale sammenhenger. Eller hvor ofte en mann ville ligge med meg.

Jeg har alltid vært den person som andre ville jeg skulle være. For hvis jeg ikke har noen å måle meg mot, hvor mye verdt er jeg egentlig. Hvor sterkt står jeg alene. Og er egentlig meg metaforisk naken, uten noen, bedre enn å ha folk rundt meg å dele livet med?

Det er vell i bunn og grunn ingen i min familie som har valgt en dag med meg, hvis jeg ikke kunne stille opp med noe. Og det har alltid vært meg som måtte ta initiativ til besøk.

Jeg har vært en god sjåfør. Sydd gardiner. Stablet ved. Trillet tur. Gått på butikken. Vært barnevakt og klagemur. Vasket hus. Pusset opp.

Men har det kommet til feks hyggestur, så er jeg sist i rekken.

Når jeg har slitt i er forhold med enten en mann eller søsken, har og min familie vært påpasselig å fortelle meg at jeg kanskje ikke burde ha så høye krav. Med generel tanke på hvem jeg er.

Med venner har jeg hørt mye om deres problemer og historier om hva de har gjort med alle andre. Men når det kommer til stykke, vil jeg nok sikkert alltid være i bakerste tankerekke. Jo, selvfølgelig ønsker jeg og å være med på hytta. Kanskje ha noen å feire bursdagen med, eller at noen generelt ønsket å feire meg. Bare et litt annen vri på historien, enn at jeg må stå med hatten i hånda og spørre om min søster kan være så snill å lage et utdrikningslag for meg. Selv om jeg vet det er vanskelig, iom at det ikke er noen å be.

Og ja, jeg skulle ønske at en mann kanskje kunne gjenspille topp 10 romantiske scener for meg, eller muligens bare holde det han lover en gang.

Jeg har brukt mye tid på å forsøke å finne ut hvorfor det kan være vanskelig å ønske å tilbringe tid meg meg. Og brukt mye energi på å forsøke å være en annen. Men det har gjort meg mer sliten og deprimert enn å være alene. Uansett er det vel bedre å være sistevalg, enn et valg basert på dårlig samvittighet og baktanker.

Det er bedre med en i hånden enn ti på taket. Og kanskje en dag vil en fugl sitte å bli kjent med den egentlige meg.