nå

Vi er mange som tror på det samme konseptet. Og om det er en tro for å lette traumer eller menneskeheten er ikke hovedsaken her.

Den røde tråden er en høyere makt. En som skal være der når egoet svinner henn, og vi står igjen med rent lys og kjærlighet.

Ettersom jeg forstår, selv om vi har forskjellige regler og ritualer, innenfor de forskjellige rettninger. Så er det en gjenganger at bare andre siden kan dømme. Det er ikke opp til oss å håndheve loven uavhengig boken vi følger. Vi skal bare feie for egen dør, eller male egen karm.

Hvorfor er det da så vanskelig å holde seg ydmyk, og ikke sitte innenfor egen skjerm/kjøkkengardin å dømme andre sine utsagn. Er det bare når himmelen ramler ned, og vi skal legge oss skinneflat for skaperens føtter, at vi skal utøve ydmykhet. Og vil det da si at det å være ydmyk og forståelsesfull er parallelt med redsel? Når de som tror ikke egentlig tror, men likt med sin siste time, så skal alle synder forlates for at redselen for døden er større?

Hva er det som river å sliter så innimargen i oss, at vi ikke klarer før siste krampetrekning, å tenkte en fornuftig godartet tanke når det kommer til andre mennesker.

Vil arroganse hjelpe deg i din tro eller siste time?

Er du ateist, buddist, kristen, muslim, omnist. Tror du på hinduismen, jødedommen, Tor og Odin, eller kanskje bare moder jord og små grønne menn. Spiller det noen rolle om Rolf i indre forlatte fjellområde pga av at ingen skjønner dialekten tror på noe annet enn deg? Hvorfor denne trangen for å trykke meninger ned i strupen som at det er en forlatt fugleunge?

Så vidt jeg vet er det ingen plasser det står, at du ikke får komme inn i ditt himmelrike, hvis ikke du klarer å konvertere mest mulig. Og gjør det det, overkjøres det som regel av en annen regel om å ta pekefingeren ut av kaviarstjernen til naboen.

Jeg skjønner ikke når en trosretning gikk fra å elske din neste, til å starte fulle kriger.

Nå ble jeg selv litt hyklerisk her, for innlegget kommer fra samme sted inni hjernebarken, der jeg prosesserte noen nedlatende kommentarer om andre sin tro. Men i håp om å bli tilgitt i min siste time, legger jeg allikevel teksten ut.