Når jeg tenker tilbake på min barndom, så kommer det fram både godt og vondt.
Mest vond. For i de fleste tilfeller, av en eller annen grunn, klarer det negative å overskygge det positive.
Jeg tror det kommer tilbake til instinkt.
For som de fleste dyr, lærer vi å overleve av oss selv eller andre. Å gjøre samme «feil» på nytt er uaktuelt. For når du opplever noe negativt har det som regel større konsekvenser enn det positive, om det går på din fysiske eller psykiske vellvære.
For å sette det på spissen, uten for mye rot. Hvis du er på jakt etter mat, men gjør en blemme som koster deg middagen. Da må du legge deg sulten. Den følelsen er noe du ikke vil oppleve igjen, så dagen etter vil du gjøre det annerledes. Helt til du finner noe som funker.
Vi blir belønnet med det positive, som en mett mage eller å ikke gå på kjeften. Vi lærer av det negative. Å det du lærer sitter lengst inne. Du kan glemme et kompliment du fikk for 20 år siden, men du har vel ikke glemt den ene bakken du snublet i, som satt deg ut av spill i 2 uker. Der vil du bestandig være litt mer forsiktig.
Siste kommentarer