Litt stiv og støl er vel normalt, men dette kan ikke være riktig?
Når jeg våkner på morgenen reagerer hele kroppen med et ramaskrik uten like.
Den oppfører seg som en drittunge og alle bevegelser gjennomføres med en voldsom protest.
Alt gjør vondt og leddene knaser. Musklene har ikke slappet av i natt heller, så hodeverken presser på. Snur jeg nakken for langt, registrere jeg lyden av havsus og et gammelt modem.
Tungen er presset så langt opp i ganen at jeg snart kan smake hjernen. Skuldrene har vært anspent så lenge at jeg rett og slett har glemt hvordan man senker dem.
Kramper i ryggen som minner om voksesmerter. Melkesyre i armer og bein av å lage en kopp te. Kronisk influensa følelse i kroppen og stressrelatert herpes utbrudd i nesen annen hver mnd.
Allergisk reaksjon på tattoveringer, uttørket hud og utslett som får legen til å klø seg i hodet.
Andpusten av å gå på toalettet og en fot som av og til bare føler for å ikke være med.
Tennene mine har absolutt sett sine beste dager. Anstrengte kjever, gnissing og hormoner i konstant bevegelse har tæret på det som er.
Håndledd og knær føler seg utelatt og melder sin ankomst med en betennelse.
I tillegg samler det seg knuter under skulderbladene, som noen ganger strammer til så pusten blir slått ut av meg.
Jeg er bestandig trøtt og nært beslektet mr freeze. Så fremst det ikke holder meg i livet, så får det minimalt av blodet som er i omløp.
Som nå, det er 24 grader inne. Det sprengfyres i ovnen, varmeelementene er på, jeg ligger under pleddet og ser etter tegn til koldbrann.
Selv om det bare er mentalt sett, går det fysiskt utover kroppen.
Siste kommentarer