Sjalusi kan være en stor del av det daglige regime mitt.
Tankene går og irritasjonen vokser.
Sinnet over redselen for svik og følelsen som aldri vil gi seg.
Det er en selvfølge hvis man vokser opp med utroskap og dobbeltspill, at du blir en «smule» mistenksom i voksen alder.
Far og mor, bror og søster, onkel og tante. Om det var pga av kjedsomhet, dårlig butikk hjemme eller for å ta igjen. Det var uansett mer vanlig enn kaffekoppen på morgenen.
Jeg vet at min mann elsker meg, og velger selv hver dag å være her. Men min amylgada går på overtid. Og selv om jeg klarer å overstyre den et øyeblikk, så har den flere teknikker enn houdini.
Jeg vet at hvis han ville dra, ville det ikke nytte med snøfokk i helvette for å endre det. Så hvorfor legge energi i det. Det er jo faktiskt veldig lite man kan gjøre med det, annet enn å gjenskape filmen misery. Men tror Kathy bates leverer en bedre rolle der.
Sjalusi er følelsen som går på høygir når du er redd for å miste noe. Og misforstå meg riktig, så skal jeg prøve å ordlegge meg så det ikke blir feil.
Det er ikke direkte mannen min jeg er redd for å miste, men alt det han representerer. (Og det han representerer er det han består av, derfor er jeg redd for å miste han.)
Han er stabiliteten og tryggheten som jeg aldri har opplevd før. Det motsatte av alt jeg trodde eksisterte. Det jeg ikke visste jeg trengte.
Så jo, jeg vil bestandig være sjalu når det kommer til han. Barna og dyrene mine med. Alt som kan finne på å true den tilværelsen jeg er mest avhengig av, det er noe jeg vil reagere på. På den ene eller andre måten. Uavhengig om jeg kan endre utkommet.
En gang gikk vi hånd i hånd på kjøpesenteret. Jeg freste faktisk til et annet kvinnfolk.
Men det er ikke bare det motsatte kjønn. Jeg blir å misunnelig hvis jobben ser han mer enn meg.
Jeg kan holde det meste av utbrudd og tankekjør for meg selv. Men jeg snakker med mannen min om det og. De dagene jeg trenger det lille ekstra så ber jeg om det. Hadde jeg ikke kunnet det, så hadde tryggheten vært oppskrytt.
Det territorielle i meg vil alltid ha et ønske om å markere reviret mitt, kunne jeg tisset på dem uten at det ble rart så hadde jeg gjort det. (Se, jeg har grenser jeg og.)
Siste kommentarer