Noen vil si at som man reder ligger man.
Og det er forsåvidt sant. Jeg har valgt meg selv ut av familien min.
Men det vil ikke si at jeg ikke savner en. Ikke nødvendigvis min tidligere. Men bare en familie. Jeg savner å ha noen å lene meg på. Noen som jeg kan ringe bare fordi.
Jeg har min lille familie, med meg, min mann og mine barn. Og evig takknemlig for de. Men av og til er det ikke nok. Av og til skulle jeg ønske vi hadde noen å dra på julebesøk til, eller besøke en sommerferie. Noen som kunne vært barnevakt en helg eller kveld. Noen som kunne komme innom på en kopp kaffe.
Men jeg har valgt de bort.
Mesteparten er unnskyldt, de er et par meter under jorda. Men det er noen igjen som fortsatt fyller skoene sine.
Men ja, jeg har nok valgt de bort, men i samme øyeblikk valgte jeg og å beholde min selv verd.
Siste kommentarer