naken

Vi har alle noe vi desverre ikke liker med oss selv.Om vi klager høylytt eller dømmer oss selv stille i speilet.Hvorfor har ingen logisk forklaring.For vi er jo alle skapt som vi skal være, og det ligger gjerne en sannhet i klisjeen.Det er jo bare tillært.Reklame for ren hud. Produkter for å få ren hud hvis du ikke allerede har det.Flust av ting for å dekke over uren hud, som kanskje igjen gir deg ennå mer vanskelig hud. Har du nok penger trenger du ikke psykologisk vurdering for å opererer deg. Har du ikke nok, finnes det klær i alle varianter som løfter både det ene og andre. Ansiktsteip og antirynke kremer.Dietter som trender og massasjestaver til både hue og ræva.Undertøy som ikke har noe annen misjon enn å fremkalle den hemoroiden du kanskje unnslapp i svangerskapet. Hårfarge, fargede linser og blekemiddel til barten. Jo, jeg er nok skyldig i noen av disse selv. Men jeg forsøker å ikke gjøre det for noen andre enn meg selv. Så selv om jeg bare skal i fjøset kan jeg gjerne sminke meg. Det er vanskelig i mange sammenhenger å like alt med seg selv. Og ikke minst å slutte å sammenligne seg med andre. Men det er ikke umulig. Det krever bare «litt» arbeid. Resten av livet sådan. Men litt lettere for hver dag.Noen ganger detter man av lasset. Og det er lov. Men gi deg selv muligheten til å forsøke på nytt. Hvem er det egentlig som har påberopt seg retten som kongen av utseende. Hvem kan fortelle meg at jeg ikke er som jeg skal være, å hvorfor skal jeg høre. Det er noe som heter fake it till you make it.Så ofte du kan, fortell deg selv hva som er bra med deg. Når du står opp, når du sminker deg. Når du kjører til barnehagen eller venter på bussen. Når du lager middag eller retter skjorta i speilet. Jeg er pen.Jeg er sexy.Jeg er smart.Jeg er uimotståelig for meg.Jeg er kreativ.Jeg er omsorgsfull.Jeg er flink å lage mat.Jeg er en racer å strikke lester.Jeg har lært av mine feil. Jeg er verdifull.Det er bare jeg som ser ut som meg. Jeg har et fantastisk smil.Jeg har en søt nese.Jeg har masse kjærlighet.Jeg er lys.Jeg hadde store komplekser etter oppveksten min. Og en sommer bestemte jeg at jeg var mer enn god nok. Så jeg bestillte time hos fotograf. Der jeg kastet alle klærne mine og lot henne gjøre jobben sin. Jeg var super ukomfortabel. Hadde lyst å kaste opp på et tidspunkt. Hold meg for det ene og andre for å ikke vise, noe som gjorde det litt vanskelig å oppnå målet mitt. Men gjennomførte og plukket ut de bildene jeg likte best. Uten retusjering og filter hang jeg de på stueveggen. Og der skulle jeg se på de hver gang jeg gikk forbi. Og fortelle meg selv en ting jeg likte. Det er nå gått 4 år og de henger ennå på veggen. Selvfølgelig blir folk litt utilpass når de går forbi. For er det lov å se eller skal man late som ingenting? Nakne mennesker trekker oppmerksomhet uansett om vi ønsker eller ei. For tilogmed Adam og Eva brukte vell fikenblad. Men hadde jeg skjemtes, hadde jeg pakket de i en skuff. Så studer gjerne galskapen, og lovpris i vei.Du er perfekt akkurat som du er.