foreldrerollen

Hvorfor er det sånn at hvis man ikke har kontakt med foreldrene sine, så er det automatisk naturlig å legge skylden på barnet?

«Men det er jo faren din. Du har bare en far. Det kan jo ikke være så ille. Dere deler tross alt blod. Du skal respektere dine eldre, de har levd et liv med mer lærdom enn deg. Husk hvor han kommer fra. Den generasjon vet bare det de er oppvokst med. Dagen de ikke er mer, kommer du til å angre.»

Hvis det absolutt må være skyld ute å gå. Kan vi ikke fordele den? Er det ikke da på tide, å stille spørmålet, hva har foreldrene gjort for at barnet ikke vil ha kontakt.

Selv om de har brakt oss til verden, er vi ikke automatisk skyldig noen noe. Den eneste vi skylder noe, er oss selv. Vi skylder oss selv å ha en drama fri hverdag. Vi skylder oss selv å elske oss selv. Å sette standarden for hva vi er verdt, å ikke leve på anerkjennelsen av dem som har brakt oss opp.

Ja. De hadde et bilde av hvordan vi skulle bli. Men når vi viderebringer til våre barn, så bruker vi bare enkelte detaljer fra sagt bilde. Fargene, stilen og helheten kan vi endre til akkurat det vi vil. Så hvorfor kan vi ikke gjøre det for oss selv?

Flink pike syndromet er den mest ødeleggende faktoren i livet ditt. Og det er bare du som kan endre den. Gjør det med stolthet og en god dose «reis fire ganger til helvette og enda lengre» til alle som er uenig.