Minner

Jeg var rundt 4 år da jeg gikk inn i et av mine første minner.

Hun bodde bare 200 meter i fra vårt hus, så jeg gikk ofte dit selv.

Det er et lite, ganske koselig hus. Med preg av en gammel dame som bor der. Det er rent og ryddig, som det bestandig var. Lukten er en blanding mellom grønnsåpe og mackøl, de store plastflaskene de solgte før. 

Kjæresten hennes sitter å sover i sofaen, så jeg går videre inn for å lete etter henne.

Jeg er på vei ned til vaskerommet, men stopper øverst i trappen. For den er ikke der lengre. Trinnene er ødelagt, og bestemor ligger på gulvet i kjelleren.

Her blir minnet litt forvrengt, for jeg ser noen blåmerker og noe blod, men klarer ikke helt å plassere nøyaktig hvor.

Når jeg kjenner etter så ble jeg ikke skremt.

Men jeg kjenner på den dårlige samvittigheten, for jeg klarer ikke å huske om jeg sa det til noen. 

Minnet slutter med at jeg tar i utgangsdøren.