Selvmord

Det er vanskelig å se en annen vei ut av mørket.

Du er overveldet av tankene. Hendelsen. Marerittene. Kanskje bare ensomheten. Den altoppslukende følelsen av å rett og slett ikke orke et minutt til.

Det finnes ikke et lyspunkt i livet å holde fast ved. Ikke et snev av håp om at det skal bli bedre.

Kanskje dine tanker er blitt til en annen persons stemme. Du har levd så lenge i dypet, uten forståelse fra andre. At det føles ut som hele verden ber deg holde kjeft å bare gjøre det.

Men du mister vel motet der.

Når det kommer til stykket og du faktisk skal gjennomføre det, da er gjerningen for stor.

Du kan sitte med kniven over hovedpulsåren. Tabletter klar i munnen. Nålen mot armen. Du kan stå med sjøvann opp til under nesen. Eller se ned i gapet på det 200 meters stupet med svære steiner i bunnen.

Men så kjenner man hjertet banker i halsen. Du blir skjelven i føttene og en bølge av hete skyller over deg. Kvalmen sniker seg innpå og du kan nesten vri hendene for svette.

Så blir du kanskje sint. Forbannet for at du ikke klarte å renske verden for det søppelet du er. Det er jo ingen som ville merket det uansett, om du ble sporløst forsvunnet, eller stilte deg på hode for å urinere i 57 graders vinkel midt i stonehenge.

Så hvorfor gjør du det bare ikke?

For innerst inne vil ikke de fleste dø. De vil bare slutte å lide. De vil ikke kjenne mer smerte.

Om den opplevelsen kommer fra innsiden eller det fysiske aspektet, så spiller det ingen jævla rolle. Den er like ekte. Like dominerende i det livet den har tatt bolig.

Felles er at man trenger hjelp til å komme ut av det. Om man sier det høyt eller går i stillhet.

Det er ikke en levende sjel her i verden som vil kjenne den steinen i magen. Den som blir tyngre og tyngre, gjør det vanskeliger for hver dag å kna seg selv ut av sengen. Den som er svartere enn vantablack og absorberer 100% av lyset som prøver å komme gjennom.

Jeg ser deg og du er ikke feig, du vil bare ikke ha det vondt.

Selv om store deler av hjelpen svikter, så er det bestandig noen innenfor hver sektor som virkelig bryr seg. Jobben er bare å ikke gi seg før du er der du trenger å være. Ingen spørsmål er for dum.

Det er ditt valg. Og jeg håper du velger å bli.

«Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.»

https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/selvmordstanker-og-selvmord/er-du-bekymret-for-noen/