Jeg var med min mor til byen for å gjøre noen ærender.
Før vi skulle hjem stoppet hun hos en venninne. Jeg husker at jeg holdt henne i hånden og ble med inn.
De sto å snakket i mellom gangen og stuen. Og jeg ventet tålmodig, uten å avbryte de voksne.
Jeg kjente at naturen kalte, men holdt meg i det lengste.
Nå gikk det ikke lengre. Så jeg hvisket «mamma», samtidig som jeg dro henne forsiktig i armen. Hun fortsatte å snakke med venninnen sin.
Jeg prøvde på nytt. «Mamma..»
«VENT NÅ FOR SVARTE NÅR VOKSNE FOLK SNAKKER!»
Så jeg bæsjet meg ut, og satt i det de 3 milene det var hjem, før jeg fikk vasket meg.
Men jeg var flink å vente.
Siste kommentarer