Hvorfor skjønner du ikke at jeg er bekymret for deg?
Eller bryr du deg rett og slett ikke..
Når du ikke kan si nei til jobb i dag pga at du fikk fri en annen dag.
Det går bra, du jobber ikke halvparten så mye som tidligere sier du.
En gang i blant går det bra med rundt en 3 timers søvn.
Det er jo helg i morgen og da kan du hvile.
Men jeg ser tegnene.
Jeg ser øynene dine blir tyngre.
Jeg ser svetten komme litt raskere enn før.
Jeg ser de bittesmå skjelvingene.
Jeg ser hvor fort du sovner og hvor lenge du kan sove nå.
Hvis du bare får lov.
Jeg ser hvor sliten du er.
Jeg kjenner igjen tegnene, for jeg har oversett de selv.
Så det skuffer meg når du ikke lytter.
Det gjør meg sint når du velger å skyve det vekk som tull.
Selv om du sier at det ikke er det du gjør.
For hvis du virkelig hadde trodd meg. At du virkelig hadde visst hvor utslitt jeg er, hvor tung dagene mine kan være.
Da hadde du kanskje tatt meg litt mer seriøst.
Ikke for at jeg trenger mer sympati. Men for at jeg ønsker bedre for deg.
Jeg vil ha et godt liv for oss.
Men skal begge brenne lyset i begge ender, hvem skal holde er lys for fremtiden vår.
Siste kommentarer