Hvor er min pidestall?

Å føle seg akkurat ikke god nok.

Mine foreldre kunne gjerne sammenligne meg med stortsett alle andre.

Hvorfor kan ikke du være mer lik … Han/hun gjør ikke sånn.. jeg husker når jeg var rundt din alder, da var jeg sånn og sånn..

Min søster hadde det hakket verre, og jeg får veldig ofte vondt i meg når tankene går til henne. For hun hadde ikke en sånn som henne til å ta vare på seg.

I sånn nogenlunde alle situasjoner i livet har jeg følt meg som andrevalget.

Var det kunstnerisk, så var det min svigersøster som triumferte. «Ja, det er bra, men har du sett hva … kan?»

Var det snekkring eller annet arbeide så var det som regel min far eller bror. «Jo, det kan være sånn for nå, men jeg ville gjort det sånn og sånn.» Selv om jeg ble bedt om å hjelpe til.

Når jeg gikk gravid fikk jeg høre at min søster var aldri så stor, om jeg ikke skulle slutte å vokse snart. Eller at andre ikke fikk sånn kropp post-presse ut en vannmelon igjennom nesen. Eller feks at jeg kunne legge meg under kniven for å oppnå «rikti» resultat.

Andre fikk og til å produsere melk på første dag, det var bare jeg som ikke forsøkte hardt nok.

I mitt bryllup til min ex var takketalen for bruden » jeg har fått beskjed om å takke for bruden, men svigerfar sa jeg kunne komme med en kasse fisk så var vi skuls.»

Min far sa i sin tale at han skulle få en kasse filét, så ting var oppgjort.

Når jeg ble sammen med min ex, og hvorfor jeg ble sammen med han, er for at min bror fortellte meg at jeg iķke kunne håpe på noe bedre. For jeg måtte ikke glemme hvordan jeg så ut.

Min nåverende mann og jeg var en gang separert. Da ringte mine foreldre meg for å spørre om jeg ikke skjønte hvor bra jeg hadde det. Ingen ville høre min side, ingen ville høre om jeg hadde det vondt. Ingen ville si at det var hans tap. De ville bare fortelle meg at jeg kom aldri til å finne en sånn mann igjen.

Når jeg fortallte mine foreldre om misbruket, fikk jeg slengt tilbake «skal du ødelegge resten av familien og før du er ferdig.»

Nå kan jeg og enkelte ganger føle meg oversett. Hvis jeg har behov for noe, så kan jeg sikkert oversette det til 18 forskjellige språk og danser, men endringene uteblir. Selvdestruksjon much?

Handlinger sier mer enn ord? Inndirekte betyr det vel gjerne dørmatte.

Jeg kan se på true crime og dokumentarer til verden ikke lengre gir mening. Men jeg trekker meg ved romantikk. Typ der kvinnen blir sett på som en engel i porselen, pakket i gull, pakket i antimaterie. Feks som kourtney og travis.. Det gjør bare litt for vondt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *