Er du i et forhold?
Er du samboer, forlovet, gift? Har du barn? Leier du eller eier du? Vikariat eller fast jobb? Hva er brutto årsinntekt? Hund? Katt? Er du toro kokk eller legger du «kjærlighet» i maten?
For andre ting interesserer oss vell ikke når vi prater med andre mennesker? Eller er det bare dette vi er oppdratt til å snakke om i frykt for å faktisk bli kjent med noen?
Enn hvis vi bare holdt oss til det enkle og spurte, er du lykkelig? Hva enn det måtte innebære.
Kanskje redselen bare ligger i at noen skal rette dette spørmålet mot oss.
For hva definerer egentlig lykke? Når vet vi at vi er oppriktig glad?
Er det hva vi har, eller føler at vi burde ha? Er det når vi har oppnådd det som vat våre mål i livet? Er det hvor mye vi ler i løpet av en dag? For ærligtalt, mange ganger trekker jeg på smilebåndet blant familie og venner, men er usikker på om det er masken som er formet over mange år. Og mine mål i livet endrer seg år for år, sammen med mine behov, etterhvert som jeg utvikler meg.
Viss du ikke kan noe for å trekke på smilebåndet, da tror jeg du er lykkelig. Hvis du sitter i en tanke, eller ser på omgivelsene dine, og du ikke kan noe annet enn å kjenne på den overveldende gledesfølelsen, at du ikke kan noe annet enn prøve å nå ørene med tennene. Da er du på rett vei.
Siste kommentarer