Lufte hodet, separasjon eller skilsmisse.
Annenhver ukentlig aktivitet såvidt jeg husker.
Når det oppsto en uenighet av noe slag, så endte det som regel med at min mor og far gikk hver til sitt.
Noen ganger for en dag, noen ganger for noen mnd.
Enten så skaffet en av de et nytt hus i nærheten, eller så reiste min far til et annet land. Noen ganger prøvde det å dekkes over med et kjæledyr, noen ganger med ny stemor/stesøsken. Ikke så nøye, med tanke på at det forsvant like fort som de fant tilbake til hverandre igjen.
Min far likte ikke min tante og onkel, med tanke på en del ting de gjorde. Men samtidig var de en av det tryggeste i livet mitt. For når jeg var der, valgte de bort alt annet.
Etter en krangel, dro min far til Thailand.
Da var det greit for min mor at jeg dro til min tante og onkel. Jeg husker ikke hvor mange dager/uker jeg var der. Men det var lenge nok til at jeg senket garden, og turte å ha det bra.
Jeg husker min far ringte meg en gang der. Og jeg husker min dårlige samvittighet når han spurte om jeg savnet han. Selvfølgelig gjorde jeg det, jeg var og er glad i han til tross for. Men jeg savnet han ikke nok til at han skulle komme hjem. Men jeg sa ja, og jeg sa at jeg skulle ønske han kom hjem, for at han skulle føle seg litt bedre.
Dagene gikk, og jeg koset meg videre i min lille boble.
En dag fortalte tante at det var en overraskelse til meg. Og jeg satte meg i bilen, med tanker om både teltur eller feks ny sykkel.
Minnet fortsetter ved gaten på flyplassen, og min far kommer mot meg. Med verdens største smil og åpne armer. Større skuffelse kommer jeg ikke på i farten. Men dårlig samvittighet triumferer på nytt, så jeg klistrer på meg et større smil og får litt fart under bena, og løper mot han. Så kanske han kunne få kjenne en ro, som jeg nå måtte forlate.
Siste kommentarer