Takknemlighetskurven

Jeg er takknemlig.

Takknemlig for å ha tak over hodet og mat i munnen.

Jeg er takknemlig for at helsen er så god som den er, tross alt. Jeg er takknemlig for å ha funnet kjærligheten og for velskapte barn. Jeg er takknemlig for freden i dette landet og campingferiene i sverige.

Men jeg er og takknemlig for det livet jeg har fått leve, og den delen jeg ennå skal igjennom.

Jeg er takknemlig for en usikker barndom. Jeg er takknemlig for en konstant ustabilitet. Jeg er takknemlig for å ha blitt misbrukt. Jeg er takknemlig for alle gangene jeg har følt meg så nedbrutt, at jeg ikke trodde det fantes en dag i morgen.

Jeg har tidligere skreket hvorfor meg. Men i dag velger jeg å smile, og tenke hvorfor ikke.

Jeg er en fast bestemt på at vi ikke får mer enn vi kan takle, og at det absolutt finnes noe vi kan lære av alt. Uavhengig om du står på ene, andre eller godt plantet på sidelinjen av gjerningen. Det er en grunn til at denne situasjonen ble lagt i ditt fang. Og nei, jeg er ikke nødt til å tenke det for å overleve.

Og i mitt tilfelle er jeg takknemlig, for tenk på alt jeg har lært. Alt jeg kan ha vært med på å lære andre. Tenk på alle menneskene og dyr jeg kan føle empati til. Kanskje jeg tilogmed en dag kan hjelpe noen pga mine erfaringer.

Jeg er takknemlig.. Ikke hvert sekund av hver time. Men i det store bildet.

Så takk til alle som har hjulpet meg på min vei i livet, dere er tilgitt. For tilgivelse trenger ikke være en håndsutrekkning for kontakt. Det betyr heller ikke at du ikke lengre føler noe. Og det betyr ikke at det den personen aldri gjorde noe galt. Det betyr bare at du kan slippe sinne, å gå videre for din egen del.

«Å holde på sinne, er som å drikke gift og forvente at noen andre skal dø»