Når jeg kanaliserer er det ofte samme beskjedene som går igjen.
De etterlater sykdommene de hadde i den fysiske kroppen. De følte ingen smerte eller redsel når de døde. De hører deg når du prater til dem. De er med deg i hverdagen og får med seg de store tingene. De er ikke lengre sint, og holder værtfall ikke nag. De vil ta ansvar for egen død. De forteller at det ikke er noe du kunne gjort annerledes.
Når en sjel har dratt hjem, så er det ingen smerte, sinne eller sorg. Det er bare en følelse av ren glede. Men de ser oss allikevel. De føler smerten vi sitter igjen med, og de vil prøve å hjelpe oss på veien videre. For det er ingen sjel som ønsker at vi skal slutte å leve vårt liv, selv om deres er ferdig. De vet at vi ennå må igjennom vår lærdom, og når de er ferdige med å gå igjennom sitt liv, vil de gjøre det de kan for å støtte oss.
Oftest møter jeg mennesker med skyldfølelse. Dårlig samvittighet for at de ikke så tegnene, eller gjorde mer. De føler at på et eller annet vis kunne de forhindret bortgangen. Men når vi velger livet vårt, så velger vi å når og hvordan vi skal dø. Jeg tror at når folk tenker på at de kunne gjort mer, så ser de bare det positive utfallet. Svært få tenker på det negative. Enn hvis du fikk du klarte å overbevise din far om den operasjonen som han trengte. Hvilken tanker og følelser hadde du satt igjen med viss han døde på operasjonsbordet? Eller viss du hadde berget din datter fra å drukne eller overdose. Uavhengig er tiden inne, så det vil «ordne» seg på et annet vis. Hva viss hun ble kidnappet og drept? Er det bedre enn å vite at hun hadde det bra fram til dagen kom? Viss det er noe som kan forhindres, så blir det det. Men du kan ikke styre utkommet av andre sin reise.
Ja, sorgen for den menneskelige delen vår kan virke overveldende. Men de forlater oss ikke, og de gjør så godt de kan for å vise det.
Pipingen i øret. En hjerteformet stein. Frysninger eller varmebølger uten tempraturforandring. Du hører navnet ditt når du er alene. Du kan sverge på at damen i kassen foran deg, var din mor. Bare en brøkdel av et sekund, men allikevel. Du drømte så sterkt at du kunne ta å føle på din kjære. Et bilskilt med rette bokstaver eller tall.
De er der, du må bare se forbi logikken.
Siste kommentarer