Ting tar tid

Når jeg begynte med det spirituelle, skulle jeg vite rubbel og bit.

Jeg mediterte, leste, hørte lydbøker og vlogger. Det var krystaller, pendler, tarot, nymåne og aliens. Astrologer og numerologi, maya kalender og hekser.

Det var så mye informasjon og forskjellige fremgangsmåter, at jeg følte meg nesten nekjempet før jeg begynte.

Så jeg forsøkte å forholde meg til sertifiserte lærere. For tross alt, de forteller jo om kvaliteten du får ved en som er utdannet, og hva som egentlig er rett tankegang.

Jeg gikk mediumkurs og begynte å studere håndbevegelsene i reiki.

Men det sto blokk i stokk.

Var det noe galt med meg? De forteller jo at alle kan øve seg til dette, og det er bare en måte å gjøre det på. Du må ikke hoppe over et trinn i læreboken. Og du kan værtfall ikke øve deg på noen før du har diplomet. Det ville ikke være etisk riktig.

Jeg mediterte så og si hver dag i 3 år, før jeg hadde mitt første syn. Og det var bare farger.

Jeg var overbevisst om at dette var enda en ting jeg ikke hadde gjort meg fortjent til. For jeg fikk ikke til det alle andre fortalte om. Hendene mine ble verken varm eller kald, jeg så ikke ånder på samme vis, og uavhengig av hvor mye jeg ble guidet, så skjedde det ingenting med mitt indre øye.
Så etter en periode med ingen aktivitet, så jeg en forespørsel på en åndelig gruppe. Det var en som ønsket healing for smerte, men ingen andre hadde svart.
Jeg kommenterte at jeg kunne prøve.
Under «seansen» følte jeg ingenting, men fortsatte å snakke til mine hjelpere.
Etter tilbakemeldingen fra denne damen, svarte jeg på flere innlegg. Og alle hadde en positiv opplevelse.

Men den store forandringen kom, etter jeg fikk evakuert en person fra mitt sinn.

Under en meditasjon, så ble jeg hentet av min hjelper, som da mente jeg var klar.
Han hjalp meg kaste ut en som hadde bodd der litt for lenge, vederlagsfritt.
Det løsnet en blokkering, som gjorde at jeg plutselig kunne se og føle. Uten kurs og diplom.

Så selv om denne ble litt lang, skal jeg gjøre en lengre historie kort.

Alle har sin måte å gjøre det på. Og alle ser å opplever forskjellig. Og ikke minst, du er ikke klar før du er klar.

Og du blir å gjøre feil.

For du er 49% sjel og 51% menneske.
Det er ditt høyere selv, sjelen din som mottar informasjon og energi fra himmelen. Men egoet ditt er en del av den menneskelige opplevelsen, og den vil til tider komme i veien. Uansett hvor mye øvelse det ligger bak.

Jeg bommer enda, og kommer mest sannsynlig til å gjøre det resten av mitt liv. Jeg er en tunglært elev, og har et fryktelig sta ego.
Når jeg feks kanaliserer, så kan jeg høre bokstaven K, og så fyller jeg selv inn resten. Da kan jeg si at jeg hører navnet kathrin, men egentlig var navnet kristin. Og da vil selvfølgelig ikke du skjønne hvem jeg mener. For ditt ego fokuserer på den ene detaljen som er gal, og prøver å fylle inn ting som stemmer overens med det.
Og jeg vet jeg føler bånd, så jeg kan feks spørre om din søster er død. Når det i realiteten er en gammel skolevenninne som føltes som en søster, og jeg skulle sagt at jeg følte en søsterlig energi.
Og din søster lever i beste velgående, så du ender med å tro at jeg kanskje har forvekslet mediumskap med schizofreni.

Det bruker også være veldig mange som kommuniserer til meg på en gang. Så noen ganger kan jeg ta inn noe som ikke tilhører deg i det hele tatt. (Dette hjalp vel heller ikke på schizofreni uttalelsen.)

Dette er noe det virker som er vanskeligst for meg å huske, så irrettesett meg gjerne. Men ikke kast bort muligheten for at det faktisk er noen der, hvis 17 andre detaljer, som ingen andre kunne visst faktisk stemmer.

Jeg har å oppdaget at gaven endrer seg til stadighet. Jo mer jeg bruker den, jo mer lærer jeg. Og den utvikler seg i takt med det. Så det er hele tiden noe nytt å ta tak i.

Det er sikkert lett å si at jeg er ute etter å svindle. Lett å kalle det en cold read, at jeg leser kroppspråk og reaksjoner. Eller kanskje jeg har mesiah kompleks. Kanskje det er svarte kunster, og jeg bare ønsker å manipulere en hær til min egen kullt. Tro hva du vil. Jeg har såpass tro selv, at jeg trenger ikke overbevise deg. For å bruke tid å ressurser på å overbevise andre om din mening, er vel kanskje for at du innerst inne ikke tror på deg selv. At du kanskje har behov for at noen er enig med deg, for at du selv ikke skal ramle av vaglepinnen din.

Jeg vet hvor mye healing eller kanalisering betyr for deg. Jeg kjenner igjen følelsen av forventning og nervøsitet. Jeg kjenner sorgen din, og tankene om at dette kanskje bare er bullshit. Jeg vet hvor mye det kan hjelpe, eller hvor skuffet man kan bli. Følelsen av frustrasjon og håpløshet. Eller hvor mye det kan trigge hvis man bruker feile ord. Så jeg vil gjerne takke deg, som legger en sårbar situasjon i mine hender. Som har tålmodighet til meg, og som som velger å være en del av min reise.

Så enden på visen. Er dette kall, du kommer dit tilslutt. Har du ikke lyst å gjøre det på samme måte som de andre, la vær. Gjør en feil eller 214, det er ikke verdens undergang, så lenge du kan innrømme det.

Dette ble kanskje ikke så kort som jeg håpet på.