Tenker du ikke på andre når du skriver?
Hvordan kan du preke om å ha tilgitt, når du nå setter disse personene i en situasjon der andre kan dømme. Er du sikker på at du innerst inne ikke ønsker å straffe? For du åpner ikke bare boken til ditt eget liv.
Jo, kanskje, men helt egentlig, det er ikke noe som ikke allerede har vært snakket om. Og har ikke jeg krav på å prosessere på måten jeg trenger? Skal jeg fortsette å straffes for andre sine gjerninger, og skal du på nytt fortelle meg at jeg må ta hensyn til andre. Der ingen tar hensyn til meg. Skal jeg fortsette å leve som at andre sin verdi er høyere enn min. Nei.
Det er ikke min intensjon å hive noen under bussen. Men i dette tilfellet er det heller ikke min jobb å rydde opp, for å koste under teppet. Jeg har forsøkt alskens mulige måter, for å sortere mine tanker. Og det er en måte som funket for meg. Og den plasserer jeg herved piggtråd rundt. Med en gal kalkun på innsiden. Gå inn på eget ansvar.
Siste kommentarer