.

Hei du.

Ja du.

Du som har mistet din verden. Du som har mistet det kjæreste. Som har mistet, det som føltes ut som din mening her i verden.

Om det er forelder, kompis eller et barn. Sjelebåndet som er så sterkt, at du vet ikke hvordan du skal takle den magevridene sorgen. Den følelsen som smerter mer enn noe annet. Et minutt, en time, en dag om gangen sier du. Ja, du vet du møter dem igjen. Men den dagen kan virke så fjern. Så langt vekk, at noen dager vet du ikke hvorfor du venter.

Du som biter tennene sammen og prøver å endre skjebnen til noen andre. Du som står opp og fortsetter som før. Eller du som bare våkner.

Om du velger å se på livet til den som har forlatt, som en mulighet. Eller om du ikke klarer å se forbi neste tåre. Vit at jeg beundrer deg. Vit at for meg er du et forbilde. For meg, lyser du opp veien mot et håp. Om en litt lettere morgendag. I dag er du min helt.