du er her

Hva gjør livet verdt å leve?

Hvorfor velger du, hver eneste dag, å forbli i dette livet?

Minutter. Timer. Dager. Måneder. År. Vinter. Vår. Sommer. Høst. Ja livet er kort. Men samtidig jævlig langt. Den ene smerten etter den andre. Det butter liksom i mot uansett rettning. Jo, det kommer en dag innimellom. Dagen da solen skinner, togskinnene er nysmurt og kaffen aldri har smakt bedre.

Men så banker hverdagen på igjen. Muligens krangel med barna. Kollegaen som får deg til å ønske at du ikke stoppet q-tipsen i morges. Den samme gamle uutholdelige smerten i L3, som gjør at du ikke klarer å sette deg som et normalt menneske på do for morgen salutten.

Vi har forsåvidt lært at uten mørke, kan ikke lyset skinne. Uten vondt, kan ikke ting oppleves godt. Men vil det si at når alt går feil vei, skal vi minne oss selv på det, til det mirakuløst endrer seg? Og i utgangspunktet er det vell ingenting som går gale veien. For hvordan skulle vi sammenlignet den gode tiden, og hvor fantastiskt vi kan ha det, hvis ingen statuerte et eksempel på hvordan ting kunne vært annerledes?

Om det er de små eller store greiene sammenlagt. Så er det kortene du har fått utdelt. Og i min tro, de du har valgt selv. Ja du kan legge deg ned å sutre over det, og det bør man gjøre i ny og ned. Det er en grunn til at vi har fått tårer. Men når det har gått 14 dager, 7 år, og ting ikke forbedrer seg. Er det da ikke vårt valg om å gjøre et valg? Skal jeg sitte i denne boblen av selvmedlidenhet, og ikke prøve. Eller skal jeg forsøke å leve mitt liv, på en måte jeg ikke angrer når jeg ser tilbake.

Jo, enkelte ting forblir vanskelig og vondt. Men man kan alltid endre noe for å gjøre det bare hakket bedre. For å ikke bare gjøre dagen verd å overleve, men livet verd å leve. Hvis ikke, hva er vitsen.

Det finnes og en kosmisk energi kalt karma. Tanker og handlinger reflekteres i tanker og handlinger. Positiv energi ut, positiv energi inn. Det du sender ut i universet får du og tilbake. Så velger du å fokusere på alt det dårlige, om det er i ditt liv eller naboens. Er det det du får igjen. Og her vil sikkert noen spørre om jeg mener det er deres egen feil, om de får som fortjent. Nei. Men er det det du vil henge knaggen på av alt jeg har sagt?

Admiral P sa det best, elsk livet som du lever og lev livet som du elsker.