Jeg har kjent på det en stund.
Jeg har vært langt utenfor toleransevinduet mitt. Overaktivert med alt som følger med.
Liten terskel når det kommer til sinne, irritabel, konstant urolig, nervøs, søvnvansker, angst. Ramler knappenålen i gulvet, kan du se at jeg klorer meg fast i taket. Jeg har følt meg bortkommen, til dels nummen. Følt at jeg er på feil plass i livet, på feil kontinent.
Jeg vet jo hva det er, og jeg vet hva som gjør det verre. Men noen ganger er jeg så utslitt, at det er lettere å gi etter for det negative. Så jeg setter tven på, scroller på tlf og fortsetter med min 17 kaffekopp for dagen.
Tegnene har kommet, gang på gang, hver dag i denne energidrenerende perioden. Horoskopet, hjelpere, drømmer, magefølelsen, tilogmed som klipp inne på instagram. Alt dette er ting jeg vet, ting jeg preker til andre. Følg intuisjon, følg tegnene, du får svar på en eller annen måte. Ja, du gjør jo det. Å det gjør jeg og.
Så i dag skal jeg lytte.
Jeg begynner med å skrive en tekst til sangen som går på repetisjon i bakhodet. Så skal jeg rense huset, før jeg mediterer. Etter det skal jeg hente material som jeg har ventet med i x antall uker, for å begynne å bygge båser i stallen. Så jeg kan fortsette med å bygge opp hverdagen, og fylle den med det jeg vet mitt hjerte roper så sårt etter. Å når kvelden gjør sin ankomst, skal jeg gå ned i fjæra, tenne et bål, og innvie trommen min.
Og så vil jeg avslutte med å be dere holde utkikk. For i de siste månedene, har jeg drømt om en hest som skal til meg. Ja, min hjelper ba meg bygge ferdig, så skulle hun bringe den til meg. Men et lite dytt skader ingen. Jeg ser ikke hesten så godt, da den er på avstand. Når jeg ber om å få komme nærmere, bringer de meg til øynene. De gråter. Hesten er sliten, etter et hardt liv. Jeg vet ikke rasen, men det virker som en kaldblods, da den er på den kraftigere siden. Den er lysere enn mørk i pelsen. Alder og sted vet jeg desverre ikke, alt jeg vet er at dette er et sjelebånd.
Siste kommentarer