ekkelt

Jeg kan huske å ha drømt samme mann to ganger.

Men jeg husker bare innholdet i ene.

Jeg småløper rundt i gatene i en by. Fortauene belagt med brostein, og bygningene passe høy. Jeg leter etter en liten jente. Og jeg kjenner det haster.

Jeg svinger et hjørnet, og der står en lastebil. Instinktivt vet jeg at hun er der, og løper bort. Men jeg er for sen. Hun står på alle fire i setet, med skjørtet løftet opp, og jeg vet hva som har skjedd. Når jeg snur meg andre veien ser jeg at han går der fra. Han stresser ikke, for han vet han har sluppet unna. En middels bygd mann, med blondt krøllete hår. Øynene hans føles ut som de skal brenne et hull. Ondskap.

Jeg står en dag å venter på bussen ved kvalsundbrua. En mørk golf lignende bil svinger inn på holdeplassen, og mannen som kommer ut virker så kjent. Jeg kjenner hele kroppen blir urolig, for han minner mistenkelig mye om mannen som har bodd leiefritt i hodet mitt alt for lenge.

Han går rundt bilen, åpner bagasjerommet. Jeg ser det er tomt. Han ser nedi der. Ser rundt seg. Jeg føler meg mer og mer anspent, og går nærmere veien, og litt lengre bort fra han. Han roter litt med hånden oppi der, lukker igjen å går inn i bilen igjen. Og kjører der fra.

Under en meditasjon for en ukes tid siden, blir jeg vist veien til huset som representerer hodet mitt. Utenfor døren, der står han. Jeg kjenner hjertet begynner å banke, men vet jeg er trygg i min egen reise. Men allikevel ber jeg min hjelper beskytte energien min. Så min kriger stiller seg i mellom han og meg. Jeg spør hvem han er, og han sier at det får jeg vite snart. Så ler han med en latter som skjærer gjennom marg og bein.

Jeg kjenner panikken holder på å ta meg, så jeg ber om å få avstand fra denne energien. Han går, og jeg tegner korsets tegn på døren min. Med lyset fra gud.

Hva alt dette betyr vet jeg ikke ennå. Men jeg fikk beskjed om å skrive det ned.

Og nå skal jeg fortette med eat, pray, love. For nå trenger hodet å sjel en pause fra et startende panikkanfall.