Hvem er du?
Jeg har møtt deg noen ganger nå.
I min underbevissthet følte jeg deg. I min drøm viste du deg.
Et menneske jeg ikke kjenner. Men som er en del av meg. En person jeg ikke har møtt. Men som opptar mine tanker. En som ikke forsvinner. Men som vekker både min nysgjerrighet og sorg.
For hvem er du som skal være en del av mitt liv. Og som samtidig skal lukke et annet kapittel.
I min spiritualtitet vet jeg at alt blir som det skal. Men akkurat nå, i dette øyeblikk, vil jeg ikke vite av deg. For i denne stund har jeg det veldig bra. Jeg kan ikke se for meg livet mitt på noen annen måte. Det gir meg en indre uro som hindrer livet mitt i å leves i nåtid. Det gir meg en indre smerte jeg har kjent på for ofte. En redsel av å miste noe kjært.
Hvorfor ser jeg deg? Hva skal jeg lære å hva skal oppnås av at jeg får glimt av fremtiden?
Jeg trodde det var en grunn til at vi ikke fikk vite. Men sikkert en ukjent mening med å ha dette liggende i bakhodet.
Mitt menneskelige ego tester meg. Å jeg føler jeg mister fotfestet. Jeg kjenner at disse forstyrrende signalene blokkerer livsgleden min i dette øyeblikk. Og jeg kan kjenne på at det er galt av meg å sette det ned i tekst.
For hva om det da blir ekte?
Siste kommentarer