fremtiden

En lengre periode der livet har vært litt for meget å takle.

Nok med å holde hodet over vann og ikke miste seg selv i kaoset. Valg og prioriteringer. Blir dette rett?

Men hva med når du må takle nåtiden og samtidig vite av framtiden?

Det er veldig ofte, spesielt i tyngre perioder, der man ønsker å vite at alt blir bra. For blind tillitt uansett trosretning, tror jeg er mye forlangt for det menneskelige ego.

Men ofte får vi verken se eller høre av hva som kommer. For det kunne kommet i veien for både dine valg, lærdom og livskvalitet i dette øyeblikk.

Så å fortsette å leve i en spesiell situasjon, eller bare hverdagen, kan bli utfordrende hvis du vet hva som er i vente.

Så hvorfor ser jeg da det jeg gjør? Er det for at jeg skal ta andre valg? For at jeg skal velge for andre? Er det for at jeg skal vite at ting blir bra? Er det en del av min lærdom, kanskje tålmodighet? Å hvorfor ser jeg uten en forklaring? Hva hvis jeg missforstår og velger feil, vil utkomme bli det samme? Eller blir alt som det skal uansett?

I bunn og grunn, er det virkelig bedre å få små innblikk, så du vet ting blir annerledes med tid og stunder. Eller kan den viten bli en større byrde enn det du har nå.