abort

Abort er et vanskelig tema.

Uavhengig om celleklumpen er ønsket eller ei, så er det noe som skal gjennomgås.

Selv om du tror på det ene eller andre, vil det ikke endre at alle synspunkter dukker opp på rekke og rad i tankegangene. Gjør jeg noe galt? Er det meningen? Tar jeg livet av noe? Hvilken rettighet har jeg til å bestemme dette? Hva om? Vil jeg angre?

Det er nok en naturlig prosess i dette øyeblikk. Og fullstendig lov å være usikker og nølende, uansett hvor sikker man er i sin sak.

Men én ting er helt sikkert. Du gjør ikke noe galt. Det som skal bli, blir.

Du har et valg. Og er valget tatt for deg, så skal du være sikker på at celleklumpen vokser videre.

Kanskje skjer det noe med bilen som gjør at du ikke kommer fram. Kanskje utsettes timen pga innkommende akutt situasjon. Muligens oppstår det en situasjon der du får ekstra betenkningstid. Eller er du en av de 2% der aborten bare ikke tar?

Du tar ikke livet av noe. Ja det har organer som tikker og går. Men det er bare den fysiske kroppen som utvikles. Og sjelen som skal besitte denne foreløpige gele kladden er bare innom på besøk av og til. Den forblir ikke før tiden er inne til fødsel. Velger du å ikke gjennomføre svangerskapet denne gang, så venter sjelen på andre siden til den har en kropp som er klar for den. For den har et liv som skal leves og lærdommer som skal gjennomføres, i likhet med deg. Med fri vilje inkludert.

Så alt blir som det skal, og du er like elsket uavhengig valg. Bare du kan vite hva som er rett for deg.