Sex

En helt naturlig ting. Så lenge man ikke snakker høyt om det.

Sex og psyken er vel ennå mer tabu.

For har du et forvrengt forhold til denne handlingen, så må vi fokusere på det. Eller helst overse det, håpe at det fikser seg selv. Sex er en såpass normal ting, det burde ikke komme noe i veien for å utøve denne bevegelsen. Da er det din feil, det er jo tross alt du som sliter med det?

Det er «normalt» at parneren reagerer på en av to måter, hvis du tillater det. Han/hun later som ingenting og gjør sitt, uten hensyn til ditt velvære. Uten å forsikre seg om du faktisk trives, uten å ville lese deg godt nok til å faktisk høre om stønnet er ekte. Eller om du etterligner den amorøse skilpadden du så på animal planet tidligere i dag. Metode to så blir du en skjør porselendukke som er limt i skjøten minst 4 ganger igjennom de siste 200 årene. Går det bra? Sikker? Vi kan stoppe. Du trenger ikke gjøre dette for min del. Jeg skjønner hvis det er for mye. Vær så snill å si i fra. Tilslutt er du så oppgitt og sliten av å forsikre den andre, at du egentlig ikke vet selv lengre.

Om folk lever etter utrykket wham bam thank you ma’am, og lar deg ligge der med følelsen av å være like mye verd som en utslitt vasketue. Om du har vokst opp i et hjem der alle var utro. Om du sliter med etterbyrdene av voldtekt.

Det er fryktelig vanskelig å vite hvor man skal begynne for å komme seg ovenpå igjen. (Uheldig ordspill?)

Spesielt siden det er en ting som ikke blir tatt opp hvis man ikke spør. Å kan man spørre? Hvis jeg sliter med sex, får jeg lov til å ønske det da? Det kan jo hende de vil se på meg som en vanskapning, hvis jeg nevner noe slikt etter det jeg har vært igjennom. Det må jo være noe galt hvis jeg ennå har lyster.

Det gjelder ikke alle, men mange har ennå lengsler for hva som kan være. Selv om man ikke har opplevd det selv, kan man ha sett bil scenen i titanic. Eller kanskje man har en fetisj etter noe litt mer heftig som i crank. Ikke skal jeg dømme.

Uansett begjær, er det noe alle bør få oppleve.

Men det viktigste er å akseptere og bli kjent med egen kropp. Du må bli trygg på egene bevegelser og hender før andre rører ved deg. Du må finne ut hva du liker. Hvordan du ønsker andre skal opptre.

Har du arrvev, vaginisme, eller sliter med å få ereksjon feks. Så finnes det utallige artikler, spesialiserte leger, leketøy og personer som har gjennomgått det før deg. Men du må huske å kreve din egen nytelse. Å det trenger ikke bestandig være med penetrerende sex. Mesteparten kan få en heftig opplevelse gjennom andre metoder, så lenge man har tryggheten og tiden med seg.

Noen handler med å aldri ha sex igjen. Dette er å helt ok. Så lenge det er et bevisst valg og ikke pga redsel. For til syvende og sist er det du som skal kommer seirende ut av situasjonen.

Det er og viktig å huske på at noen reagerer på helt andre måter igjen. Også helt vanlig. Ordet seksuell selvskading blir gjerne brukt. Du kan tro du ikke fortjener annet enn å bli brukt for andres velbehag. Kanskje tror du det er eneste måte andre vil like deg på. Eller at du har noe å bevise. Det kan være mange grunner. Men mønstret er det samme. Du har praktisk talt blitt en nymfoman. Uavhengig må man finne sin egen betydning, sin egen verd. Hvis ikke er det lite sannsynlig at du kommer ut av det.

Finn den egentlige grunnen til at du opptrer på dette viset. Er det traume relatert, blir jeg brukt eller bruker jeg andre? Er dette bare den jeg er? Går det utover livsstilen jeg vil ha, nyter jeg det på en frisk måte?

Kommunikasjon er nok uansett desidert det viktigste. Det kan være tøffe tider flere år etterpå, der man får et tilbakeslag. Kanskje får du en ettervirkning. Snakk om det, få det ut av systemet, men vær ikke nervøs for å prøve igjen.